mandag 18. mai 2009

Før og nå...

Jeg husker hvordan livet mitt var før jeg fant ut dette med intoleransen. Stadig vondt i magen og stadig en følelse av å være oppblåst og stinn. Særlig på kveldene var det ille. Jeg hadde ofte ikke noe annet valg enn å slappe av på sofaen når kvelden kom fordi magen ikke tillot meg å gjøre annet. Og jeg skammet meg sånn. Magen var så stinn og jeg klarte ikke holde den inne. Det så ut som om jeg var gravid. Husker jeg syntes det egentlig var ganske godt de to gangene jeg virkelig var gravid. Da var det lov å ha stor mage, uten å skamme seg!

Problemene mine begynte i begynnelsen av 20-årene, da flyttet jeg til byen og begynte å studere. Det var vel en stressende tid med eksamensstress og ensomhet på hybelen, lite penger og usikkerhet for fremtiden. Jeg har alltid vært sårbar overfor stress og var mye deprimert på den tiden, jeg blir alltid deprimert når jeg er utsatt for stress. Og så kom disse mageproblemene som gjorde alt tusen ganger verre og som virkelig dro min allerede skrantende selvtillit ned på et veldig lavt nivå. Det sosiale livet ble vanskelig. Å gå ut på kvelden med en mage som er oppblåst..? Det var bare nedverdigende og vondt. Nedverdigende å gå rundt med stor mage og det var vondt og ubehagelig. Så jeg satt hjemme på hybelen istedet.

Når jeg oppsøkte leger, ble konklusjonen at jeg hadde irritabel tarm. Ingenting å gjøre med det, bare prøv å stresse litt mindre. Og, å, jo, -antidepressiva fikk jeg visst. Først fikk jeg det for magen i liten dose, deretter for psyken, i større dose. Men det hjalp ikke for magen.

Lenge tenkte jeg at dette var noe jeg bare måtte leve med. Min uflaks, rett og slett.
Men så kom jeg til et punkt i livet da jeg ikke orket mer. Jeg hadde begynt i terapi pga depresjonen og skjønte at det bare var jeg selv som kunne ta ansvar for min egen helse, -og jeg var verdt å kjempe for! Jeg satt igang med eliminasjonsdietter, prøvde en diett uten melk for et par-tre uker, en diett uten fruktose prøvde jeg, deretter prøvde jeg å ta bort gluten i maten. Med glutenfri diett merket jeg bedring veldig fort. Plutselig fikk jeg magen min tilbake. Den sluttet helt å være oppblåst. Det var et nytt liv. Virkelig. Det var da jeg først forsto hvor alvorlige problemer jeg hadde hatt, hvor invalidiserende det hadde vært.

Jeg kunne nå begynne å tenke på å faktisk gå ut på kvelden igjen, kunne slippe å bekymre meg for om magen plutselig skulle bli oppblåst i sosiale lag. Det var slitsomt å følge en diett, men å ha god helse betyr alt. Etterhvert begynte jeg allikevel å tenke på om jeg virkelig var intolerant mot all gluten. Jeg hadde tatt en blodprøve (før dietten) og den viste ikke noen antydning til cøliaki. Dessuten ble jeg så veldig oppblåst hvis jeg fikk i meg hvetestivelse som fins i noen glutenfrie blandinger og brød. Dette fikk meg til å mistenke at det var hvete jeg reagerte på, ikke gluten.

Så jeg kjøpte inn spelt og bakte mitt første speltbrød. Det var nydelig å smake skikkelig brød igjen, etter et halvt år med glutenfri bakst. Og magen fungerte helt fint, ja faktisk bedre! Etterhvert introduserte jeg rug og bygg i tillegg, og det gikk veldig bra. Havre hadde jeg hele tiden spist, det har jeg alltid hatt god erfaring med.
Og det var etter denne lykkelige oppdagelsen at jeg begynte å gå ned i vekt, gradvis. Uten å gjøre noe annet enn å bake brødet selv, med mel av spelt, rug, havre og bygg. Uten antydning til hvete. Hvete er virkelig overflødig. Nå skal jeg ikke skjære hveten over en kam, det fins utallige spennende hvetesorter. Noen kan jeg faktisk tåle, slik som bulgur og durum. Hvete er så mangt.

Men den moderne hveten som vi spiser så uendelig mye av i vårt samfunn. Den hveten tåler jeg ikke. Jeg kan ikke forklare det vitenskaplig, men jeg vet at jeg aldri vil gå tilbake dit.

13 kommentarer:

Eva sa...

Jeg tror du har gjort et veldig godt valg i å kutte ut det du ikke tåler. Jeg tror kanskje ikke jeg tåler hvete så godt jeg heller, men jeg klarer ikke å motivere meg selv til å slutte å spise det... Kanskje jeg kunne prøvd en hvetefri uke en gang i blant?

Den hvetefrie jenta sa...

Jeg er glad for at jeg endelig fant ut hva jeg ikke tåler. Tror mange reagerer på hvite hveteprodukter. Det kan være lurt å prøve en uke uten hvete og se hvordan formen din blir. Husk at det kan ta noen dager før du merker bedring. Hvis jeg har spist hvete, kan jeg ha problemer opptil 5 dager etterpå. Lykke til med motivasjon og takk for kommentar!

Hanne sa...

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det å bli helt isolert på grunn av magen. Så flott at du har funnet ut hvordan du kan leve uten hvete. Fin blogg, med mange gode oppskrifter jeg skal prøve ;)

Freja sa...

Hanne: Takk for fine ord, jeg er glad hvis jeg kan inspirere littegrann!

Tasty Bites by Grass Onion sa...

Jeg derimot reagerer/tåler merkelig nok ikke rug.

Den hvetefrie jenta sa...

Grass Onion: Så du reagerer på rug, du. Jeg tror igrunn man kan utvikle intoleranse mot alt, man må bare finne ut hva man selv tåler og evt ikke tåler.

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
author sa...

Det er så merkelig å lese historiene dine, jeg kjenner meg sånn igjen! Jeg har alltid hattt stor mage, og det ble enda mer tydelig da jeg begynte å trene. Resten av kroppen var slank, men magen stakk rett ut.
Det siste året har jeg vært veldig slakk og vært hos legen flere ganger. Blodprøven viste at jeg ikke hadde cøliaki. Prøvde likevel glutenfri mat en måned uten resultat.
Ei venninne har lest boka "Wheat belly", og jeg bestemte meg for å kutte ut hvete jeg også. Mannen min kommenterte etter få dager at magen min er borte. Trenger heller ikke gå og holde inne promp lenger.
Jeg merket også at boller laget av hvetestivelse gjør magen oppblåst og ekkel.
Så kjekt å lese det du skriver! Jeg mistenkte at jeg har intoleranse mot hvete og ikke gluten, godt å lese at det er andre som har kommet til samme konklusjon.

Anonym sa...

Kjenner meg veldig igjen i det du skriv. Alltid oppblåst og stor mage om kvelden. Har lyst å prøva utan kveite og sjå om eg blir betre.
Mitt ekstra problem er at eg er allergisk mot nøtter/mandler. Ser at mange kveitfri oppskrifter inneheld nøtter.

Hege sa...

Ser dette er et gammelt innlegg men spør likevel og håper du ser dette?
Du slet med psyken med hvete? Er dette blitt borte nå når du ikke spiser hvete? Er du bedre selv om du spiser spelt? Lurer veldig fordi min datter sier angsten og de tunge tankene er borte når hun ikke spiser hvete :-) men hun tør ikke å spise spelt fordi hun er redd for å bli dårlig...
HM

Den hvetefrie jenta sa...

Hege: Jeg kjenner meg bedre psykisk når jeg er konsekvent borte fra hvete, og kan da spise spelt. MEN jeg er redd for å komme med råd, for jeg vet at slike ting varierer fra person til person. Jeg syns imidlertid at psyken min ofte henger sammen med om jeg er fin eller dårlig i magen. Mange forskningsresultater antyder en sammenhneg mellom tarm og psyke. Men mitt råd er at hun må prøve seg forsiktig fram. Lykke til! :-)

Pia sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Pia sa...

Hei! Dette hørtes veldig kjent ut, og de tilstandene du beskriver er ofte en del av min hverdag også. Jeg har forsøkt glutenfritt nå i noen uker, og er blitt mye bedre med tanke på luftsmerter og slapphet.

Jeg kommer nok til å prøve ut oppskriftene dine! Stå på og bak så det monner:)

Ha en fin uke!

Hilsen Pia