mandag 30. mars 2009

Å bli slank uten å slanke seg



Vel, jeg hadde aldri som hensikt med denne bloggen å skrive om slanking. Jeg liker ikke å vurdere mennesker ut fra hvor slanke de er, det er alltid de indre kvaliteter som teller for meg. Men selvfølgelig har jeg tenkt mye på min egen kropp opp gjennom årene, slik de fleste mennesker gjør. Det ville vært løgn å påstå noe annet. Jeg har aldri vært syltynn, jeg har alltid beveget meg rundt den øvre grense av en såkalt idealvekt.

Det som jeg gjerne nå vil dele med dere, er erfaringene etter å ha levd hvetefritt i litt over 1,5 år, siden sommeren 2007. Vekta mi var da på 68 kg. Nå veier jeg 59...

Hvordan har dette skjedd? Alt jeg har gjort er å kutte ut hvete og kjøpebrød. Jeg har bakt alle mine brød og bakevarer selv, på spelt, rug, bygg og havre. Det er jo en jobb, det er det, men når helsen blir så mye bedre, er det absolutt verdt det! De gangene jeg ikke har tid til å bake, har jeg spist knekkebrød (uten hvete), tyske rugbrød eller hvetefrie brød fra helsekosten. I begynnelsen spiste jeg bare glutenfri pasta eller speltpasta. Nå har jeg imidlertid funnet ut at jeg tåler pasta som er laget på durumhvete. (Det var en lykkelig oppdagelse!)

Og jeg har IKKE gått inn for å slanke meg. Dere vet hvordan det er med nybakte brød om kvelden. Man får en tendens til å spise for mye, det er så godt med de lunkne brødskivene og meierismør... Så jeg har definitivt spist like mye som før.

Det som også har skjedd, er at jeg har fått mindre lyst på godterier og søtsaker etter at jeg sluttet med hvete. Har gått over til mørk sjokolade istedet og spiser endel av det! Og jeg har gradvis spist mer og mer grønnsaker. Så noe av forklaringen på vektnedgang ligger også der. Det beste med alt er at jeg ikke lenger har lyst på de butikk-kjøpte bolleposene og lefsene som jeg alltid ble så fristet av før.

Dere lurer kanskje på hva jeg spiser på kafe eller i selskaper? Dette har vært det vanskeligste for meg, som er en lidenskapelig kafe-og-kake-elsker. I begynnelsen var jeg veldig streng, rørte aldri et fnugg hvete. I dag har jeg kommet dit at jeg kan tåle bittelitt hvete en sjelden gang. Derfor tar jeg noen ganger sjansen og spiser et kakestykke. Da nyter jeg det i fulle drag. Særlig hvis jeg vet at det ikke er noen veldig viktige avtaler de neste dagene eller at det ikke er en kjole jeg skal inn i dagen etter. Noen ganger går det helt fint å fortære litt hvete, andre ganger kan jeg reagere med oppblåsthet og uvelhet.
En god ide når man er på kafe, er å bestille napoleonskake, da spiser man mest mulig krem og lar hvetelokkene være... Eller så bestiller man seg is eller har med seg en sjokolade i veska til kaffen. Eller spiser bare litt av kaken. Det verste jeg kan få i meg er hvit kjøpe-gjærbakst, det unngår jeg alltid. Bakevarer uten gjær fungerer bedre. Scones er altså bedre enn bolle. Jo flatere jo bedre.
-Slik mine egne hjemmebakte brød blir mye flatere enn de butikk-kjøpte. Hvordan får de bakevarer til å heve så veldig, kan man jo spørre seg? Det er ikke naturlig. Det vet alle som baker selv.

Så hvis man ved å leve på deilige brød kan gå ned i vekt, er det jo verdt innsatsen ved å bake selv. Ulempen ved å miste noen kilo er at man stadig må kjøpe nye bukser i en mindre størelse...hvis man i det hele tatt betrakter det som en ulempe!

4 kommentarer:

Kathleen sa...

Interessant lesning denne bloggen din, men er fortsatt litt skeptisk til at spelt er blitt så hipt fordi det liksom er så mye bedre enn hvete, men det funker tydeligvis for deg.

Freja sa...

Takk for kommentar, jeg skjønner godt at du er skeptisk, det høres liksom helt utrolig ut. Men det har hatt en veldig stor innvirkning på mitt liv iallefall. Velkommen tilbake!

disa sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Kamilla Haaland sa...

Kjenner meg veldig igjen i det du sier. Etter jeg sluttet med hvete har søtsuget mitt forduftet. Nesten. Og magen føles mye mye bedre uten hvete!!! Jeg fikk nylig vite at jeg har hatt hveteintoleranse og det (mest sannsynlig) er derfor jeg har slitt med vondt mage så lenge jeg kan huske. Litt bittert at legen hadde glemt å informert meg om dette, da jeg testet positivt for over fire år siden.... Bedre sent enn aldri... ;)